Påskeegg

Etter en krevende sommer, høst og vinter, er energien til å blogge tilbake igjen. Forhåpentligvis vil det også bli mer tid etterhvert til å faktisk lage ting. Grunnen til lite overskudd er veldig enkel, jeg har blitt mamma, og det til en liten en som synes at soving er kjedelig. Egentid har det derfor blitt lite av her i huset, ledig tid brukes stort sett på klesvask og annet husarbeid. Men litt håndarbeid har det også blitt, når småen sover og jeg egentlig burde ha gått og lagt meg. Blant annet har nuperellene kommet frem igjen, og til og med i passende tema til årstiden, påskeegg. Jeg fikk ønske om et grønt egg i nupereller, og har så langt laget tre stykker, for å ha litt å velge i. Jeg har egentlig ikke hatt mye tro på flate nuperelle-egg, men må innrømme at det frister litt å lage noen gule til meg selv. Jeg kan se for meg at det faktisk kan se litt pent ut med slike egg hengende på noe kvist. Mønsterene kommer fra boka Tatted Easter Eggs av Kirsten Wind Hansen.

© Emma

Jeg mista skjerfet mitt

Jeg mista skjerfet mitt på bussen for en uke siden (jeg tror ihvertfall at det var der det forsvant), og jeg har vel egentlig ikke helt bestemt meg for om jeg skal styre med å bruke tid på å få kontakt med hittegodskontoret, eller om jeg skal skite i det og bare strikke meg et nytt skjerf. Jeg brukte jo mange timer på å strikke det, og garnet var jo ikke gratis heller. Men på en måte føler jeg at jeg nesten kan skylde meg selv, som klarer å miste et så fargerikt skjerf. Og jeg er kanskje litt lat også. Og det er alltid fint med en god unnskyldning til å kjøpe mer garn. Vi får nok tenke litt mer på saken.

I lost my scarf on the bus a week ago (at least I think that is where it happened), and I haven't really managed to make up my mind to contact the bus company to hear if they have found it, or just forget about it and knit a new scarf. The scarf took a lot of time to knit, and the yarn wasn't free, but then again I am tempted to just forget it, and knit a new scarf. In a way I almost feel that it is my own fault, as I managed to loose such a bright coloured scarf. And I am a bit lazy. And it is a good excuse to buy more yarn. I guess I have to think about it some more. 

© Emma

Thermos

Jeg har fått en ny venn og bokompis, som heter Thermos, tidligere kjent som Frost. Etter å ha bodd en stund hos lillebror, kommer hun nå hit. Dette er en liten pus på ca 10 måneder, som ble funnet i snøen i desember i fjor. Da var hun ikke mer enn kanskje 6 uker, og hadde flere frostskader. Thermos mangler nå halve halen, og halvparten av det venstre øret, i tillegg til at hun også hadde ganske forfrosne og lilla poter. Heldigvis virker det som om potene har blitt helt fine igjen, men jeg tror ikke at hun vil komme til å like å gå på snø. Vi får se, så langt virker det som om hun trives veldig godt som innekatt.

This is my new friend and room mate, Thermos. She has lived at my little brothers apartment for a while, but is now coming to live with me. She is about 10 months old now, and was found abandoned in the snow last december, when she was about 6 weeks old. Thermos had a few frost bites, and has now only half a tail and half a left ear. Her paws were quite purple and painful, but they seem to have healed nicely. There is a chance that she won't be able to walk on snow or other cold surfaces, but she seems quite happy being an indoor cat so far.

© Emma

Hårvekst

Jeg fant for noen dager siden det øverste bildet i denne posten, da jeg gikk gjennom flickr-bildene mine. Tilfeldigvis så jeg at datoen bilde var tatt på, var 10. mai, 2008, altså akkurat tre år siden. Da fikk jeg ideen om å ta et nytt bilde, for å se hvor mye håret mitt har vokst på 3 år. Og jeg må jo si at jeg er ganske overrasket, jeg trodde ikke at det var så stor forskjell. Samtidig ser jeg også at jeg bør finne en bedre løsning enn å bare gå med hestehale hele tiden, det sliter veldig på håret mitt, og det vises alt for godt. På det første bildet har jeg faktisk den naturlige hårfargen min, men jeg gikk fort lei av den.

10. mai 2008

10. mai 2011

I am just comparing my hair length. The first pic is from May 10, 2008, and the last pic is from May 10, 2011. Not that bad, I didn't think it would grow this fast. 

© Emma