Ny duk

Semesterets første vente-på-forelesninger-prosjekt er ferdig. Mønsteret er egentlig beregnet på et skjerf, men jeg syntes det kunne funke som duk også.

Mønster: I'm not usually in a Limo, av Maria Keays.
Start: 2. september, 2014.
Ferdig: 15. oktober, 2014.
Garn: Trysil Heklegarn 12/4
Heklenål: 1.5mm.

Table cloth made from a scarf pattern: I'm not usually in a Limo

© Emma

Nupereller med perler

Prøver meg på noe nytt, å putte perler i nuperellene. Tidkrevende greier.

Testing something new, pearls in my tatting. 

© Emma

Grønne leggvarmere

Det merkes at det begynner å bli høst. Det begynner å bli vanskelig å finne godt lys. Det merkes også at jeg ikke har noen gode plasser hvor det går an å få tatt gode bilder. Plasser med rene, rolige bakgrunner, ikke sånt som gul nittitallstapet som enda ikke er gammel nok til å kunne kalles styggpen. Derfor ble det bilde fra oppi sovesofaen på roterommet i dag. Funker det også.

Jeg startet på leggvarmerene i 2012, og ble ferdig med dem i starten av september i år. Dette prosjektet har altså vært med på minst to flyttinger, uten å forsvinne eller bli ødelagt. Så rotete som jeg er, så er egentlig det ganske imponerende.

Mønster: improvisert.
Start: 7. oktober, 2012.
Ferdig: 2. september, 2014.
Garn: Garnstudio Drops Alpaca.
Pinner: 2.5mm.

It is already autumn, and the days are getting shorter, and finding good light for photographs is getting hard, too. I haven't found a good photo spot after moving to a new place. Todays picture is taken in a sofa. Leg warmers knitted in Garnstudio Drops Alpaca, improvised pattern. Project started in 2012, survived at least two moves without getting broken or lost. For me, that is quite impressing.

© Emma

Hva jeg driver med for tiden.

Strikker leggvarmere i ren alpakka. Skulle ikke forbause meg om jeg trenger dem om ikke så lenge. Ett av prosjektene som har ligget altfor lenge og ventet på å få bli gjort ferdig.

Right now I am knitting leg warmers. This is an old project I started already in 2012.

© Emma

Nytt prosjekt

Mønsteret er Grandala Square, men jeg forandret litt på siste omgangen, og tok staver og fastmasker istedet, fordi jeg syntes ikke at de ble firkantet nok. "Fargene" er det kjæresten min som har valgt, så jeg satser på at han blir fornøyd. Garnet er ihvertfall ikke noe morsomt å hekle med, strømpegarnet fra europris bare deler seg. Jaja.

© Emma

Håndspunnet Milo

Husker du garnet fra denne posten? Nå har det blitt til noe.

Mønster: Milo, av Georgie Hallam (ravelry).
Start: 22. mars, 2014.
Ferdig: 5. april, 2014.
Garn: mitt eget, se her.
Pinner: 4 mm.

Dette er første gangen jeg har brukt mine egne penger på å kjøpe mønster på internett (altså ikke fått i gave av andre), og jeg synes faktisk det var verdt det. Jeg kommer nok sikkert til å strikke flere versjoner av denne. Mønsteret er også veldig godt egnet til håndspunnet garn. Jeg strikket forsåvidt en prøvelapp først, og søkte på mønster etter strikkefasthet. Enkelt og greit.

© Emma

Stripeskjerf

Mønster: improvisert.

Start: 17. november, 2013.

Ferdig: desember, 2013.

Garn: Trysil garn, Superwash Ullgarn, tror jeg.

Pinner: husker ikke.

Noen ganger tar det litt tid før jeg husker å ta bilde av ting, men heldigvis hadde ikke dette skjerfet forlatt huset, så da ble det bilde til slutt. Og når vi snakker om bilder så kunne nok resultatet blitt bedre. Bildet ser fint ut, helt til man ser den stakkars utslitte kontorstolen i bakgrunnen, som tilogmed er reparert med gaffateip. Jaja. 

© Emma

Lilla

Fiber: merino.
Produsent: Scarlet Fleece Wool Paint.
Farge: Guitar Hero.
Nøste 1: 54 gram, 94 m.
Nøste 2: 49 gram, 111 m.
Teknikker: kjedetvunnet.
Utstyr: Kromski Sonata.
Strikkefasthet: 22 masker/ 10 cm på pinner 4 mm.

Utifra mattematikken ser jeg at jeg har fortsatt et godt stykke igjen før garnet blir jevnt nok, det er jo flere meter i det nøste med lavest vekt. Ellers har jeg gjort stort sett alle tabber med dette garnet. Jeg spant over halvparten for ett år siden for å så glemme hele prosjektet, og tok så fram prosjektet igjen, og tvinnet det ferdige garnet først, før jeg spant opp resten. Jeg fikk merke hvor stor forskjell det er på å kjedetvinne garn som har fått slappet av litt, i forhold til nyspunnet garn, og jeg hadde jo ikke noe utvinnet garn å sammenligne med mens jeg spant opp den siste ulla. Sånn sett er jeg egentlig overrasket over at resultatet ble så bra som det ble. Men jeg lærte jo endel, da. For eksempel å ikke la rokken bli stående ubrukt over så lang tid.

© Emma

Ny genser

Mønster: Evelina av Signe S. Simonsen.
Start: 16. jan, 2014.
Ferdig: 22. feb, 2014.
Garn: Garnstudio Drops Karisma Classic
Pinner: 4 mm.
Vekt: 336g.

Jeg fikk brukt opp litt restegarn på denne genseren, etter å ha arvet et prosjekt som egentlig skulle bli en jakke med lamaer. Jeg var ikke så begeistra for denne ideen, så jeg fant meg et gensermønster istedet, som jeg så modifiserte såvidt, slik at jeg kunne strikke med bare to farger, istedenfor fem farger. Det var hele tiden usikkert om det kom til å bli nok garn, noe som var passe stressende, siden garnet ikke lengre produseres. Jeg var kjempeheldig, så det var bare en bitteliten tråd igjen av hver farge da jeg var ferdig, men jeg strikket også bolen tre ganger før jeg ble fornøyd med den. Jeg la til noen hvite striper for å være sikker på at det skulle bli nok grønt garn til mønsteret rundt halsen.

This sweater used up a good amount of scrap yarn I inherited from my mom after she tried to knit a cardigan with lamas. I wasn't too keen on that idea, and decided to knit a sweater instead. I modified the pattern to use two colours instead of five. It was a stressful project, as I was not sure if I would have enough yarn, and the yarn is discounted, so I would have big problems with getting the right type. I had a lot of luck, and had a very small amount of both colours left when I finished. And I did knit the body three times before I was satisfied. But I always do that. 

© Emma