Jeg har tatt frem rokken igjen, nå som jeg endelig bor på samme sted som den bor på. Den har nok blitt litt påvirket av å ligge pakket ned i muligens et helt år. Jeg klarte ihvertfall ikke å finne de to stålstengene som fungerer som snellestativ på sonataen min, så da måtte jeg bygge et nytt snellestativ. Det ble en gammel pappeske til en vannkoker, med to strikkepinner, og litt ulltråd snurret rundt snellene for å bremse litt. Det ble passe provisorisk, men dette er uansett forhåpentligvis ikke en varig løsning. Jeg ønsker meg et ordentlig snellestativ, gjerne med plass til fire sneller, men minst tre. Til så lenge fungerer dette fint, jeg har jo bare tre sneller til sammen uansett, og er litt for lat til å drive å nøste garn over på dorullkjerner.
På snellene er forsøk nummer to på å spinne på rokken, etter en alt for lang pause. I tillegg til pausen, så har jeg aldri vært noe spesielt flink på å bruke rokken, håndteinene er de som har fristet mest. På spolene er det vanlig merino i forskjellige lilla- og gråtoner, og jeg tror det er det tynneste garnet jeg har fått til på rokken så langt. Det ser til og med ut som om det er en mulighet for at garnet blir litt balansert.
© Emma
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar