Ny genser

Flikr er litt merkelig for tiden, det kommer nok til å ta litt tid før jeg blir vant til de nye endringene. Som allerede nå når jeg sitter her og skriver, mest sannsynligvis allerede kan betegnes som gamle. Jeg kan være litt sein noen ganger. Og det hjelper jo ikke at jeg ikke er den som oppdaterer oftest. Så jeg tenker å kanskje utfordre meg selv til å poste et innlegg hver dag i resten av november. Det er jo NaBloPoMo,
selv om jeg er rimelig sein.

I det minste har jeg greid å gjøre ferdig noen ting, og har nå en flunkende ny genser. Nå når det faktisk er ordentlig nattefrost og tilogmed noen få minusgrader her i Oslo, så er det jo endelig passende vær for ullklær. Mens i Trøndelag har de visst hatt masse snø. Misunnelig.



Mønster: Paper Dolls av Kate Davies.
Størrelse: 5.
Pinner: 3mm + 3,5 mm + 4mm.
Garn: Trysilgarn, Ida strømpegarn.
Start: 6. september.
Ferdig: 9. oktober.

Denne genseren gikk egentlig veldig fort å gjøre ferdig, når man ser bortifra ca en og en halv uke hvor jeg ventet på garnet jeg manglet, og den siste uka hvor jeg sakte men sikkert fikk sydd inn alle trådendene. Jeg testet selvfølgelig ikke strikkefastheten først, og hadde nok litt for tykt garn. Jeg er ganske kort og liten, så jeg felte og økte ikke alle maskene i midjepartiet, for da hadde nok genseren blitt alt for lang. Genseren ble også litt trang under armene, antageligvis litt på grunn av strikkefasthet, og litt på grunn av min ivrige sying for å unngå synlige hull når man løfter armen. Etterhvert håper jeg på å kunne fått strekt litt og i tillegg fått glattet ut området rundt halsen, men det får vente til at jeg enten får flytta hjem til jul, eller har kjøpt meg ny vaskebøtte, sånn at den kan få ligge ordentlig i bløt først.
Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om jeg liker Ida strømpegarn. Jeg synes garnet er et av de bedre europrisgarnene, du klør ikke ihjel, det er ikke merkelige lange hår som ser ut som kattehår i dem, og det er nok tvinn i garnet til at du ikke skulle være så veldig plaget med at tråden deler seg. Men det har en del ujevne steder, og det er litt for tykt. Jeg liker Sandnes Sisu bedre til flerfargeprosjekter så langt, men Sisu har lettere for å dele seg, og den er dyrere. Derimot er fargeutvalget større, noe som er en fordel når jeg gjerne irrriterer meg over å bare ha to grønnfarger å velge mellom.

© Emma